visker meg ut og andre dikt




















jeg plukker opp viskelæret

og visker ut armene

én etter én

så bena

ett etter ett

deretter kroppen

til bare hodet flyter igjen i luften

som en tynn sirkel



















når det blir for mye

stikker jeg av

lukker døra

låser meg inne



og om ikke det er nok

og lydene skviser seg inn gjennom sprekkene

og tingene flyter utover og prøver å kvele meg

og mobilen rister og plinger



jager jeg enda videre

inn i det kalde snølandskapet

brenner by etter by bak meg

til alt er hvitt eller svart



så kan ingen komme inn

så kan ingen komme ut

















så slutter jeg å tenke

hjernen slår seg som om av

men hjertet slår hjertelig

og pusten går pustelig



øynene blir glassimplantater

kroppen blir en manneken



bank bank

ingen hjemme


















jeg er så liten

og blir stadig mindre

jeg bare krymper



lurer på om jeg slutter å krympe

før jeg blir borte

eller om jeg blir borte

før jeg slutter å krympe

















jeg lister meg

videre

inn i meg selv



trår på tærne

visker

for ikke å vekke meg

















visker meg ut

synker stille

smelter sakte



til jeg er

ute av syne

ute av sinnet



en våt flekk

en prikk

et rusk




og så





borte





































home
tekst